Mangel på arbeidskraft i Europa: Leverandørene av byggematerialer har en andel i løsningen

Tenk deg at et prosjekt blir forsinket fordi en elektriker ikke kan skaffes til veie. En entreprenør kansellerer en bestilling av varmepumper fordi det ikke finnes rørleggere til å installere dem. Eller en forsendelse med takstein som blir stående på byggeplassen i ukevis i påvente av at håndverkerne skal gjøre noe annet.

Disse tilfellene er ikke isolerte. Leverandører av byggematerialer over hele Europa lider av mangel på arbeidskraft, noe som forsinker prosjekter, forstyrrer etterspørselen og skaper ustabilitet i markedet for byggematerialer. Myndighetene skriker etter å bygge nye boliger og fremskynde renoveringer for å nå målene for energitransformasjon. Men uten en tilstrekkelig kvalifisert arbeidsstyrke vil disse målene være bortkastet tid, og kontraktene vil stagnere.

Dette er ikke et fjernt, abstrakt problem for detaljister. Det er en direkte forretningsrisiko: Ingen arbeid betyr færre prosjekter, og færre prosjekter betyr mindre etterspørsel. Men det er også en mulighet. Byggevareforhandlere som posisjonerer seg som leverandører av løsninger, ikke som utviklere, kan vinne markedsandeler, og Euro-Mat – et europeisk nettverk av forhandlere – står i sentrum for denne transformasjonen.

Antallet ledige stillinger i Europa har gått noe ned ved inngangen til 2025, men bygg- og anleggsbransjen er fortsatt et hot spot. Mangelen er strukturell: Den demografiske utviklingen gjør at flere arbeidstakere går av med pensjon enn de som kan erstattes, samtidig som energiomstillingen øker etterspørselen etter nye tekniske ferdigheter.

Migrasjon og automatisering er en del av løsningen, men ingen av dem er noen trylleformel. Arbeidsinnvandrere kan bare delvis kompensere for manglende kompetanse, språk og sertifisering. Roboter blir stadig vanligere i prefabrikker, men byggeplassene er fortsatt svært varierende og komplekse, og bruken av automatisering er fortsatt marginal.

Resultatet er tydelig: Menneskene er fortsatt i fokus, og den eneste bærekraftige veien fremover er å investere i opplæring, orientering og å beholde dem.

Mangelen på arbeidskraft i Europa kommer til uttrykk på ulike måter:

Byggefirmaer over hele Europa venter ikke på at myndighetene skal løse mangelen på arbeidskraft. I stedet oppretter de sine egne opplærings- og rekrutteringsprogrammer, ofte i samarbeid med spesialiserte institusjoner. I Nederland har Heijmans, i samarbeid med et regionalt opplæringssenter, opprettet et program for å hjelpe asylsøkere med oppholdstillatelse til å finne en karriere i byggebransjen. Programmet kombinerer teknisk opplæring med nederlandsk språk, kulturell orientering og mellommenneskelige ferdigheter for å fremme faglig og sosial integrering.

I Italia har Webuild og andre store byggefirmaer som FS Group og Fincantieri opprettet interne akademier. Disse skolene gjør det raskere å tilegne seg prosjektspesifikke ferdigheter og gjør det mulig for nykommere å jobbe raskere på byggeplassen. I Storbritannia investerer produsenter som Vaillant i raskere omskolering av HVAC-fagfolk for å utdanne teknikerne som trengs i forbindelse med energiomstillingen, selv om tilbudet fortsatt ligger etter etterspørselen. I Spania arrangerer Fundación Laboral de la Construcción praktiske kurs og effektive kampanjer for å tiltrekke seg unge mennesker og kvinner til sektoren.

Disse eksemplene understreker et klart budskap: Byggefirmaer som tilbyr opplæring, kan tilby en mer pålitelig talentpool og tilpasse seg raskere til kravene som energiomstillingen stiller.

Den nåværende mangelen på fagarbeidere har en direkte innvirkning på fagfolk i byggebransjen. Ifølge en undersøkelse utført av 2024 UK, der 43 % av små og mellomstore bedrifter i byggebransjen oppga forsinkelser som følge av mangel på arbeidskraft, blir prosjektfrister stadig forlenget. Dette påvirker leverandørkjeden, ettersom ordrene kommer senere enn forventet, etterslepene blir mindre forutsigbare og entreprenørene plutselig er under press. For detaljistene betyr dette at de opererer i et mer ustabilt marked. Etterspørselen varierer etter kategori: Renoveringspakker og energiteknologiske systemer er mer etterspurt, mens etterspørselen etter tradisjonelle byggematerialer går ned under lavkonjunkturen.

Kundene henvender seg i økende grad til forhandlerne for å få råd om komplekse systemer som varmepumper, ladeinfrastruktur for elbiler og lufttette installasjoner, noe som gjør forhandlerens rolle til en teknisk partner. Samtidig forlenges selve salgsprosessen, ettersom bestillinger bare kan legges inn når egnede installatører er tilgjengelige. Logistikken er også mer utfordrende, ettersom overbelastede leverandører trenger mindre og raskere leveranser for å oppfylle sine forpliktelser. Men disse utfordringene byr også på muligheter: Forhandlere som kan tilby opplæring, ferdige oppussingspakker og digitale verktøy for å avhjelpe mangelen på arbeidskraft, har gode sjanser til å beholde kundene på lang sikt.

Selv om de ikke er ansvarlige for å utdanne hele arbeidsstyrken, kan byggevareforhandlerne spille en indirekte, men viktig rolle når det gjelder å avhjelpe mangelen på arbeidskraft. De har en unik posisjon i grensesnittet mellom entreprenører og leverandører, og kan derfor støtte initiativer som gjør bygg- og anleggsfaget mer attraktivt og tilgjengelig. Dette kan innebære å støtte lærling- og masterprogrammer knyttet til reelle prosjekter eller bidra til å tiltrekke kvinner, innvandrere med tekniske ferdigheter og nye arbeidstakere til sektoren ved å lette tilgangen til opplæring og sertifisering.

Samtidig kan forhandlerne skape direkte merverdi gjennom tjenestene de tilbyr. Ved å gi teknisk rådgivning om komplekse produkter som varmepumper eller isoleringssystemer, lage ferdige pakker for oppussing eller tilpasse logistikken for leveranser av små volumer, kan de hjelpe travle installatører med å jobbe mer effektivt. Forhandlerne kan også samarbeide med produsenter og opplæringsorganisasjoner om å arrangere kurs og arrangementer for å sikre at kunnskapen om ny teknologi når ut til installatørene som trenger den mest.

Selgerne gjør altså mer enn bare å sende esker. De styrker sine ansatte, støtter gründere under press og sikrer langsiktig vekst ved å posisjonere seg som uunnværlige leverandører av løsninger.

Kjernen i løsningen er fortsatt å inspirere, utdanne og holde på flere mennesker, fra skole til ytterdør, fra arbeidsplass til sertifisering. Dette er fokuset til Euro-Mat, et europeisk nettverk av byggevaredistributører som tilbyr praktiske, fremtidsrettede løsninger for alle ledd i kjeden:

Masterclass “The Future of Construction”: Dette programmet er utviklet i samarbeid med Delft University of Technology, og forbereder fagfolk på morgendagens byggemetoder, fra BIM og prefabrikasjon til kunstig intelligens, robotteknologi og konstruksjon i lukkede kretsløp. Det viser leverandørene ikke bare hva de kan forvente, men også hvordan de kan tilpasse produktporteføljen sin til ny teknologi.

Euro-Mat Dashboard: Dette verktøyet er utviklet i samarbeid med ledende tekniske institusjoner og gir detaljister og leverandører markedsinformasjon i sanntid, noe som gjør det mulig å ta strategiske, datadrevne beslutninger i hele Europa.

Kunnskapskomiteer: Spesialiserte grupper som er dedikert til utvikling og bærekraft i trelastsektoren, utgjør en strukturert plattform for utveksling av beste praksis og felles respons på markedsendringer.

Praktiske innovasjoner: Fra modeller for levering av små partier betong som reduserer avfall til biobaserte materialinitiativer som Bouwgroen by Bouwcenter, gjør Euro-Mat-medlemmer utfordringer til konkurransefortrinn.

Nettverksbygging og studiebesøk: Medlemmene besøker andre bedrifter, for eksempel Leyland i London eller Bouwcenter i Nederland, for å lære hvordan lokaliseringsstrategi, bærekraft og produktinnovasjon kan integreres i daglig praksis.

Digitalt magasin: Målet med det digitale magasinet Euro-Mat er å informere og inspirere ved å dele bransjenyheter, fremheve innovative løsninger og vise frem vellykkede initiativer i den europeiske byggevaresektoren.

Euro-Mat rapporterer ikke bare om mangel på arbeidskraft, men hjelper også sine medlemmer med å gjøre mangelen på arbeidskraft til en drivkraft for innovasjon.