Ga door naar hoofdcontent
Artikler“Du trenger ikke å være redd for å gå inn i et digitalt produktpass.
I dialog med eksperter

“Du trenger ikke å være redd for å gå inn i et digitalt produktpass.

Mandag 20 oktober 2025

Intervju med Hans de Gier, grunnlegger og administrerende direktør i SyncForce

Byggebransjen står overfor en radikal digital transformasjon som vil få store konsekvenser for leverandører og grossister av byggematerialer. For eksempel skaper den varslede innføringen av det europeiske digitale produktpasset (EU-DPP) panikk i flere sektorer. Dette gir ingen mening, sier ekspert Hans de Gier. Det er fortsatt for mye forvirring om når EU-DPP vil tre i kraft, hvilke produkter det vil omfatte og nøyaktig hvilke krav det vil innføre.

Hans de Gier

De Gier er grunnlegger og administrerende direktør i SyncForce, et nederlandsk selskap som hjelper produsenter med å administrere nye og skiftende produktporteføljer. Ideen er å administrere produktdata i digitale systemer slik at de kan brukes til ulike formål, både eksternt og internt. Det kan dreie seg om fysiske eller kjemiske spesifikasjoner, opprinnelse, holdbarhet, prisinformasjon, sertifisering, ansvar og logistikk. Samtidig må disse dataene kunne utveksles mellom ulike systemer og være tilstrekkelig beskyttet.

Usikkerhet som følge av kjernefysisk spredning

Ifølge De Gier skyldes den nåværende panikken rundt RPL i EU at mer enn 200 IT-selskaper prøver å tjene penger på hypen. De tilbyr for eksempel nettsteder med produktdata, blokkjedebasert sporbarhet i forsyningskjeden eller såkalte digitale tvillinger for å verifisere ektheten til et merkevareprodukt.

Det finnes derfor flere alternativer, men ingen av disse “passene” er en offisiell EU-PLR. De er fortsatt under utarbeidelse og vil spille en offisiell rolle i flere EU-forordninger, for eksempel økodesignforordningen for bærekraftige produkter (ESPR, forordning (EU) 2024/1781), batteriforordningen (forordning (EU) 2023/1542) og den nylig reviderte byggevareforordningen (CPR, forordning (EU) 2024/3110).

I tillegg påvirker store europeiske konsortier som Battery Pass (som fokuserer på sporbarhet for batterier i elektriske kjøretøy og industrielle applikasjoner) og CIRPASS (som arbeider med en tverrsektoriell datamodell for blant annet tekstiler, elektronikk og batterier) utviklingen av det digitale produktpasset. Disse konsortiene, som ofte er finansiert av EU, utvikler standarder, datastrukturer og prototyper i tråd med fremtidig regelverk.

Alle disse initiativene understreker behovet for datastandardisering, men den europeiske RPL-forpliktelsen gjelder ikke for alle produkter. Dessuten er det ennå ikke klart når denne plikten offisielt vil tre i kraft. Den europeiske reguleringsprosessen er kompleks, og hvert prosjekt fører til nye endringer og unntak. Det beste rådet vi kan gi, er å vente og se.

Fra strekkode til QR-kode

En av de konkrete endringene som leverandører og forhandlere vil se i nær fremtid, er overgangen fra tradisjonelle strekkoder til QR-koder – GS1 Sunrise-prosjektet. Denne endringen vil være implementert i stor skala innen 2027, og den vil ha en vidtrekkende innvirkning på måten produkter spores på.

De Gier forklarer: “Overgangen til QR-koder gjør interaksjonen med produktene mye mer effektiv og brukervennlig. Denne endringen er spesielt fordelaktig for produkter som krever mye kundeinteraksjon, for eksempel varmesystemer eller andre tekniske byggprodukter. Kundene kan enkelt få mer informasjon om produktet, bestille reservedeler eller be om informasjon gjennom en QR-kode, noe som øker kundetilfredsheten og lojaliteten.

Innføringen av QR-koder kommer imidlertid ikke til å skje over natten. Det vil kreve tett koordinering mellom produsenter, grossister og detaljister, som må utstyre seg med nye lesere og programvare. Det vil sannsynligvis bli en overgangsperiode der strekkoder og QR-koder vil eksistere side om side.

Detaljhandelens rolle i endring

De Gier tror at disse initiativene vil gjøre det mulig for produsentene å samhandle direkte med kundene i fremtiden. “De kan jobbe direkte med sluttkunden, noe som kan endre grossistenes rolle”, sier han. “Vi har allerede sett dette i forbindelse med fremveksten av e-handel i detaljhandelen, der merkevarer har begynt å åpne sine egne nettbutikker.

De Gier tror imidlertid at detaljistene vil spille en viktig rolle i fremtiden, spesielt hvis de tilpasser seg den digitale utviklingen. “De kan opprettholde posisjonen sin ved å forbedre det digitale tilbudet sitt, for eksempel ved å tilby mer informasjon og digitale verktøy gjennom nettbaserte plattformer, spesielt for produkter under eget merke.”

Miljø- og emballasjeforskrifter

I tillegg til den teknologiske utviklingen må leverandører og forhandlere også tilpasse seg strengere regler og forskrifter, særlig på bærekraftområdet. Et eksempel er den planlagte forordningen om emballasje og emballasjeavfall (PPWR): “Den har stor innvirkning på hvordan selskaper må håndtere og rapportere emballasjedata. Forordningen krever at selskapene fører oversikt over emballasjematerialer og sikrer åpenhet, noe som fører til en stor administrativ byrde.

“Håndtering av emballasjedata er ikke bare et spørsmål om samsvar”, sier De Gier. “Det er også avgjørende for selskaper som legger stor vekt på bærekraft. ESG-rapportering blir stadig viktigere, og bedriftene må kunne rapportere emballasjedata på en nøyaktig måte. Selskaper som ikke er i stand til å rapportere tilstrekkelig med bærekraftsdata om produktene sine, risikerer å få problemer i fremtiden.” – legger De Gier til.

Rollen kunstig intelligens spiller i produktinformasjonshåndtering

Integrering av kunstig intelligens (AI) i produktinformasjonshåndtering er en viktig trend. “Mange av dagens systemer, som GS1 og ETIM, lagrer produktdata på en strukturert måte, men de er ikke særlig interoperable mellom ulike systemer og bransjer”, sier professor De Gier. “Kunstig intelligens kan bidra til å bygge bro over dette gapet ved å oversette data mellom systemer, noe som kan føre til bedre samarbeid mellom leverandører, grossister og detaljister. Kunstig intelligens gjør det også enklere å dele bærekraftsdata på en måte som alle forstår.”

Digital og bærekraftig

Fremtiden for byggevarebransjen er digital og bærekraftig. Leverandører og grossister må forberede seg på teknologiske og regulatoriske endringer. Bransjen står overfor betydelige utfordringer, fra innføringen av QR-koder for produktinteraksjon og sporbarhet til overholdelse av strengere bærekraftbestemmelser. De Gier understreker imidlertid at hver utfordring også byr på muligheter: “Bedrifter som investerer i de riktige systemene og teknologiene, kan styrke sin konkurranseposisjon og forberede seg bedre på fremtiden.”

Entreprenører og grossister som vet hvordan de skal bruke teknologi og bærekraft, vil ikke bare overholde regler og forskrifter, men også legge et solid grunnlag for en bærekraftig og kundefokusert fremtid i byggebransjen.

Du finner mer informasjon på SyncForce-nettstedet.